Vi gjekk frå eit overfylt biblotek, til tre personar.
Mas, ledningar, lipgloss, fletting, data og folk med meir tok opp plassen på bibloteket. Etter kvart trur eg folk forstod at det er umulig å jobbe her -Dermed etter ei stund tok nokon til vett og gjekk, sakte, men sikkert. Då er det berre eg og to andre igjen på bibloteket. Det er nesten heilt stille, og det einaste ein høyrer tastatur og lipglosslydane til Ina. (Men for å komme til saken)
Det var då eg såg det, det heng ein kuk i taket. Ein gul post-it lapp der det står 'kuk' på. Og eg tenker, "gjøye meg. Her går vi på ein vidaregåande skule der yngste person er 15 år". Eg kjende eg vart flau ved tanken på at det berre er eit-to år sidan vi var 14 og syns ein gul post-it lapp med ordet 'kuk' på var teit og barnsleg, det vart laga ei stor sak over det og alle lo. Som om det har noke å sei at det heng ein lapp i taket? Ein lapp med tre bokstava, ein liten uskyldig, ufarleg og ubetydeleg lapp.
Men når enn er 14 år, og heng ein slik lapp i taket ropar enn om oppmersomheit. -Derfor lurer eg på: Kvifor vil ein ha den oppmerksomheiten av noko så ubetydelig og teit?
tirsdag 27. januar 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Du er dødskul som kommentera!